SUPUs innspill til budsjett 2017

I morgen begynner høstens plenum! Der skal budsjettbehov 2017 diskuteres, og det er den eneste saken vi har sendt inn innspill til denne gangen. Innspillet kan leses rett under her:

Sametingets ungdomspolitiske utvalg ønsker her å komme med noen innspill til budsjettbehandlingen for 2017. Vi har tatt utgangspunkt i budsjettet for 2016.

Kapittel 4.2: Internasjonalt arbeid

Vi er glade for at Sametinget vil utvikle og styrke Samisk parlamentarisk råd, men vi har selv opplevd at SPR-U ikke står særlig sterkt. De er heller ikke nevnt i budsjettet. At hvert ungdomsråd skal stå for penger til SPR-U er ikke holdbart hvis ikke hvert land bevilger mer til hvert ungdomsråd, eller finner en annen løsning på dette. Økonomien har ikke strekt til i år, verken til SPRU-konferanse eller særlig med møter.

Kapittel 5 Språk

Det er ofte snakk om at å øke språkbruken er redningen for samiske språk. Vi merker oss at det mye sjeldnere, så å si aldri, diskuteres om å øke/beholde språkets kvalitet og ordforråd. Vi mener at det må jobbes for at språkets kvalitet beholdes og økes, og dette må skje gjennom å ikke bare satse på økt bruk og økt antall språkbrukere, men gjennom å ivareta hver enkelt språkbruker gjennom for eksempel litteratur og media med god språklig kvalitet. Kort sagt: samiskspråklige utgivelser, både muntlige og skriftlige, må kvalitetssikres. Slik kvalitetssikring av offentlig språk kan for eksempel være et punkt under ”ansvar for samisk språk”.
Likevel må vi passe på at terskelen for å tørre å bruke språket er lav, og motivere folk til å prate og utvikle språket sitt uansett nivå.

Kapittel 5.2 Ansvar for samisk språk
Vi vil uttrykke enighet til delmål 4 ”Aktivt ombuds-, tilsyns- og klagefunksjon for samelovens språkregler.” Vi ser gjerne at det settes i enda mer ressurser i dette, slik at et samisk språkombud kan virkeliggjøres. Vi ser med skrekk på hvordan manglende kunnskap og dårlig holdning hos bl.a. helse-, barnehage- og skolepersonell gjør at samiskspråklig barn og ungdom faktisk kan bli frarådet å snakke samisk eller velge samisk som fag.

Kapittel 5.3 Rammebetingelser for samisk språk
Vi ser gjerne en økning i ressurser som gis til å digitalisere samisk terminologi og ordbøker, samt tilrettelegge for samisk tegnsett. Ungdom lever på nettet, og vi må være der.

Kapittel 5.4 Språkbrukere

Delmål 1: Vi er glade for at det skal startes et prosjekt for å motivere foreldre til å velge samisk som hjemmespråk. Vi minner imidlertid på at det største problemet kan være å beholde samisk som hjemmespråk, i sær utenfor sentrale språkområder. Her må det også settes inn ressurser, kanskje i form av samiske småbarnstreff/giellabeassi for barn.

Delmål 2: Motivere ungdom til opplæring i samisk og økt bruk av samisk språk
Vi håper det herunder også legges ressurser til å ivareta ungdoms språk, for eksempel gjennom god litteratur, magasiner og lignende. Arbeidet med giellabeassi bør fortsettes og styrkes.

Delmål 2: Samisktalende fagpersonell innenfor alle samfunnsområder
Vi er veldig glade for dette arbeidet. Det er imidlertid klart at dette målet ligger langt frem i tid. Inntil da ber vi om at de viktigste samfunnsområder først dekkes, slik som helsesøster, sykepleier, lege og psykolog.

Kapittel 5.5 Bruken av samisk språk
SUPU mener det er veldig viktig å få samlet inn stedsnavn og stedsnavnsbeskrivelser på samisk før våre informanter forsvinner. I mange områder der det fortsatt er mange stedsnavn å samle inn, kan vi tenke oss at det dør flere viktige informanter hvert år. Dette er noe som er viktig å gjøre nå.

Kapittel 6.3 Gode rammevilkår for samiske kunstnere

Delmål 3: Bidra til utgivelse og utvikling av kvalitativ god samiskspråklig litteratur som gjøres tilgjengelig for publikum.
Som i tidligere budsjett ønsker vi mer oversatt populærlitteratur for ungdom. Vi ønsker både god samisk litteratur, og god oversatt populærlitteratur.

Vi er veldig glade for Bamse-bladet som oversettes for barn. Noe lignende burde vært utført for større barn/ungdom, slik som for eksempel Donald Duck, et prosjekt som tidligere har vært utført med stor suksess.

Kapittel 6.6 Samiske medier
Mål: Et mangfold av samiske medier som synliggjør samisk språk, kultur og samfunnsliv.
Samiske medier bør også ha et ansvar for godt språk. Ártegis ságat er ikke godt nok språkombud for samiske medier! Kanskje det burde finnes et offentlig språkombud for også samiske medier.

Julev Film AS er som kjent gått konkurs, noe som er veldig synd. Heldigvis har vi nå fått NuorajTV AS. SUPU ser nødvendigheten av NuorajTV for å fremme og utvikle sør- og lulesamisk språk. Vi mener at Sametinget må være med som en viktig støttespiller for at Nuoraj TV skal få bestå denne gangen. Derfor må selvfølgelig Nuoraj TV inn på fast post på Julev Film sin plass, og postbeløpet må gjerne økes.
Kapittel 8 Grunnopplæring

8.1.1 Ny post

Grenseskolesamarbeidet mellom Sirma og Utsjok er et viktig tilbud i Øvre-Tana for å beholde og utvikle det samiske språk i Tanadalen. Skoletilbudet må bevares og utvikles. Med Sametinget som en støttespiller for den grenseoverskridende skolen, så vil det hjelpe til med å få til at skolen blir en permanent ordning.

8.2 Den samiske elevens rettigheter og skolens innhold og verdigrunnlag
I de fleste fag er det allerede samiske læreplanmål i grunnopplæringen. Det som ofte kan være et større problem er at læreren hopper over disse læreplanmålene, eller at lærebøkene viser læreplanmålene liten respekt/dybde. Det kreves en nasjonal holdningsendring i skoleverket.

Kapittel 8.3 Læringsmiljø
Det er viktig å forebygge mobbing, i og utenfor samiske kjerneområder. I alle fall utenfor samiske kjerneområder kan mye mobbing skje pga. samiskhet, og det tas ikke hensyn til i nasjonale kampanjer. Det bør gjøres oppmerksom på ”sosial akseptert” mobbing, som ”snakk norsk så folk forstår”, stygg joiking etc. Det burde igangsettes en samisk antimobbekampanje.

10.6 Bekjempelse av vold i nære relasjoner

Det har kommet frem at vold i nære relasjoner er vanligere enn man kunne antatt. I fjor sto seminar på budsjettpost. Dette bør fortsette, og flere tiltak bør iverksettes.

Kapittel 11.2 Forvaltning av arealer

Sametingets ungdomspolitiske utvalg har lagt merke til den økte rettighetsspørsmålet i Sápmi. Flere samiske rettighetshavere har kommet med krav om bruksrett i sine respektive områder. SUPU foreslår at Sametinget ordner en tilskuddsordning for veiledning og undersøkelser for samiske rettighetshavere i forbindelse med krav som fremmes for Finnmarkskommisjonen.

13.2 Næring – Rammebetingelser i primærnæringer
Sametinget bør støtte opp om unge nystartere innen primærnæring

13.3 Variert næringsliv, kombinasjons- og utmarksnæringer, verdiskaping og nyetableringer
Sametinget bør støtte opp om unge samiske gründere og bedrifter bygd på samiske verdier og en miljømessig bærekraftig verdiutvikling.

Diverse

I budsjettet 2016 så ligger posten om «kombinasjons- og utmarksnæringer» under kapittelet 13.3 «Variert næringsliv, kombinasjons- og utmarksnæringer, verdiskapning og nyetableringer». Sametingets ungdomspolitiske utvalg mener at denne posten må flyttes til kapittel 13.2 «Primærnæringer» for å øke statusen til den eldgamle samiske næringen, dette for at det skal også bli historisk korrekt. Samisk utmarksnæring har og blir enda sett på som en primærnæring i samisk sammenheng.

Sametingets ungdomspolitiske utvalg ser nødvendigheten i at Sametinget er med på å støtte om de aktørene som vil etablere nye samiske barnehager. SUPU mener at Sametinget må være med å bidra til finansiering av nyetablering av samiske barnehager.

Advertisements
Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

SUPU i sommer

I sommerferien har SUPU vært representert to plasser:

1. Deltatt på Noereh-låavtege på Márkomeannu 28.-30. juli. 
Maja fra SUPU hadde vakt og delte ut forskjellige stæsj som informasjon om Sametinget, valget og skjemaer for å melde seg inn i Samemanntaller.

2. Deltatt på Sápmi Pride i Kautokeino 27. august
Ánná Káisá deltok på Sápmi Pride-arrangementet i Kautokeino.

 

14454639_1445986732110326_2047475153_n

Ánná Káisá på paraden lørdagen på Sápmi Pride

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Møte med SUPU og SANKS

I dag og i morgen gjennomfører vi vårt tredje SUPU-møte siden vi ble oppnevnt i januar.
Vi har blant annet hatt møte med SANKS; Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern og rus. Det var veldig lærerikt å få høre om tilbudet til SANKS.
Visste du for eksempel at du har rett til å henvises til SANKS uansett hvor du bor, og at de har avdelinger i Karasjok, Tana, Lakselv, Snåsa, Tysfjord og Bodø?
Hvis du trenger noen å snakke med, ta kontakt med SANKS!
Les mer på http://www.sanks.no

sanks og supu

SUPU og to SANKS-ansatte, fra venstre Renate og Majjen (SANKS) og Ánde, Maja, Ánná Káisá og Jon-Christer fra SUPU.

Odne ja ihttin mis lea goalmmát SáNuL-čoahkkin dán rájes go nammaduvvuimet ođđajagemánus. Mis lea ea.ea. leamaš čoahkkin SÁNAGiin (Sámi našuvnnalaš gealboguovddaš – dearvvašvuođasuddjen ja gárrendilledikšu). Lei hui buorre oahppat eanet sámi veahkkefálaldagaid birra. Dihtet go ovdamearkka dihte ahte don sáhtát válljet SÁNAGis ožžot veahki vaikko goas orut, ja ahte sis leat kantuvrrat sihke Kárášjogas, Leavnnjas, Deanus, Bådåddjås, Divttesvuonas ja Snåases?
Dárbbašat go gean nu geainna ságastat? Váldde oktavuođa SÁNAGiin!
Loga eanet das: http://www.sanag.no

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Innspill til sak 19-16 og 22-16.

Sak 19-16 Samiske stedsnavn i offentlig bruk

Sametingets ungdomspolitiske utvalg stiller seg bak forslaget i sin helhet.

Med vennlig hilsen
Sametingets ungdomspolitiske utvalg

 

Sak 22-16: Nu guhká go mis leat eatnamat – Sametingsmelding om areal og miljø

Vi i SUPU reagerer på kapittel 2.5. Vi minner om at det er Lappekodisillen som lovfester de rettigheter grenseoverskridende reindrift opparbeidet allerede før riksgrensene ble trukket. Lappekodisillen er knyttet til grensetraktaten av 1751, mens konvensjonen er en midlertidig avtale av nyere tid.

Ellers er vi glade for å ha fått deltatt på utformingen av meldinga gjennom tidligere møter, og stiller oss bak meldinga forøvrig.

Med vennlig hilsen
Sametingets ungdomspolitiske utvalg

 

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Sak 20-16: Sametinget som veiviser for bruk av samisk språ

I morgen starter plenumsuka. Denne gangen har SUPU sendt inn innspill til tre saker.

Sak 20-16: Sametinget som veiviser for bruk av samisk språk

For å øke bruken av samisk språk, er det viktig at språket blir sett og hørt. Vi i SUPU mener at her skal Sametinget – med både politikere og administrasjon– være viktige språklige forbilder. Dersom samisk ikke er et levende språk i vårt eget folkevalgte organ, kan språket nesten være regnet som dødt.

SUPU har tidligere i en kronikk løftet frem hvordan vi vil redde våre språk (Partapuoli og Ravna, 2014). I tillegg har vi fra SUPUs side nå valgt å skrive ned en del punkter som vi mener vil være med på å løfte både verdien og bruken av samiske språk betraktelig, ikke bare på et sametingsnivå, men også på et samisk samfunnsnivå.

Vi fra Sametingets ungdomspolitiske utvalg vil at:
1. Sametingets nettsider må alltid komme på nord,- sør- eller lulesamisk først, på en slik måte at det “rulleres” mellom språkene når man går inn på hjemmesiden. De fleste som kan lese samisk vil ikke ta seg bryet med å bytte vekk samisk, på samme måte som etter dagens system; at de fleste som kan lese norsk ikke vil ta seg bryet med å bytte over til et samisk språk.

2. Livesendinger på nett fra sametingets plenumsmøter må alltid rullere mellom nord,- sør – og lulesamisk tolkning. De som da lytter til sendingene kan etter eget ønske bytte til en annen tolkning eller gulvspråk.

3. I sametingets vandrehaller er det flere TV-er som viser direktesending fra plenum. Vi fra SUPU vil at disse TV-ene viser gulvspråket på. Så dersom det snakkes sør-, lule- eller nordsamisk så er det også de språkene man kan høre når man spaserer i vandrehallen. At språkene er i bruk og høres av andre, vil også løfte frem aksepten for å bruke og høre forskjellige språk.

4. I enkelte kommuner mottar kommunepolitikere motiveringshonorar for å snakke samisk i kommunestyret. Denne ordningen mener vi at Sametinget også bør etablere. Det er mange sametingspolitikere som er flinke til å snakke samisk, men i det det offentlige rom ikke helt tør. Et slikt motiveringshonorar vil være med på å øke antallet samisktalende i plenumssalen, som igjen vil gjøre at språket blir mer synlig. For å sikre at også de mindre samiske språkene blir brukt, kan det være en idé å ha et høyere honorar til de som velger å snakke lule- eller sørsamisk fra talerstolen.

5. Vi fra SUPU mener at dersom Sametinget virkelig mener at samisk skal være et levende språk under plenumsmøtene, må man innse at norskspråklige per dags dato har en språklig fordel på Sametingets talerstol. Norsk språk er i mye større grad påvirket av industrialiseringen enn samiske språk, og derav faller ord og begrep mye fortere og mer naturlig på plass i det norske språket enn i de samisk språkene.
De som har lært seg samisk som voksen, vil selvfølgelig trenge lengre tid på å formulere samiske setninger. Men også førstespråklige kan trenge ekstratid til å finne riktige formuleringer og ord, da samisk politisk språk inneholder mange nye og for mange ukjente begreper. Ekstra taletid for samisksnakkende er et sterkt og viktig signal til det nordiske samfunnet om at det å snakke samisk ikke lenger skal være en ulempe på Sametingets talerstol. Den ekstra taletiden skal gjelde for både replikk og innlegg. I tillegg skal det enkelt være språkhjelp tilgjengelig for de som trenger hjelp til oversetting eller formuleringer.

6. Å beherske samisk, i det minste til en viss grad, bør være et nøkkelkrav til både politikere og øvrige ansatte i Sametinget. Vi mener at for ikkesamisktalende representanter skal det være påbudt med samiskkurs etter valget, og det samme for ikkesamisktalende nyansatte i Sametingets administrasjon. Et kurstilbud med “politisk språk” må også foreligge for dem som allerede behersker samisk.

Hvis alle behersker samisk til en viss grad, kan Sametinget bli en levende læringsarena der man får øve og prøve seg på språk i praksis. Det skal være lov å feile med både ord og grammatikk, og sammen skal alle representanter og ansatte utvikle sitt språk, uansett nivå.

7. For å sikre at samisk er et levende språk på sametinget i fremtiden og at flere velger å lese samisk, foreslår vi at sakspapirene til plenumsmøtene kommer først på nord-, lule- og sørsamisk. 48 timer senere kommer sakspapirene på norsk. På denne måten så løfter vi verdien på samisk enda flere hakk, og sender et viktig og historisk signal til samfunnet. Vi sender et viktig signal om at de samiske språkene ikke bare er språk som man nevner i store taler og gjemmer bort i oversettelser. Slik kan Sametinget også i ren praksis følge opp om sine verdier om viktigheten av samisk språk.


I altfor mange år har vi oppfattet av samisk har blitt sett ned på som dokument- og møtespråk. Med disse forslagene håper vi på å slå et slag for en samiskspråklig fremtid på Sametinget. Tiden der politikere bare pratet om språkets viktighet, mener vi i SUPU er forbi. Nå er det påtide å vise at vi faktisk vil gjøre noe konkret for de samiske språkene, slik at vi i fremtiden kan få et levende samiskspråklig Sameting.

 

Med vennlig hilsen

Sametingets ungdomspolitiske utvalg

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

SUPUs innspill til sak 08/16, 11/16 og 12/16

Vi poster disse innspillene i samme innlegg, da de er veldig korte. Alle innleggene ble sendt inn til komitebehandling i mars.

SUPUs innspill til sak 11/16 -Jordbruksforhandlingene 2016

Vi stiller oss bak Sametingsrådets innstilling. Vi lurer på om denne setningen burde omformuleres: ”Levende bygder er den beste garantien for at samisk kultur og språk får en sikker fremtid,” særlig med tanke på ordet garanti.

SUPUs innspill til sak 08/12: Sametingsmelding om høyere utdanning og forskning

Vi stiller oss bak meldingen. Likevel viser til dette avsnittet under 3.2.6. Helse:

I møte med Sametingets eldreråd understrekte rådet sterkt behovet for at det samiske perspektivet må implementeres i alle helsefaglige utdanninger. Eldrerådet var også opptatt av helsesektorens manglende kompetanse om samisk tradisjonell folkemedisin. De etterlyste forskning innen mental rehabilitering for det samiske folk etter århundrer med rasisme og mentale overgrep, der konsekvensene av fornorskingspolitikken er en del av det totale bilde av helsetilstanden for det samiske folk i Norge. ”

Vi vil minne om at SUPU også understrekte behovet for samisk perspektiv i alle helsefaglige utanninger (pluss lærer- og barnehagelærerutdanninger) i vårt møte under arbeidet med denne meldingen. At både eldrerådet og det ungdomspolitiske utvalget var opptatt av dette, er noe som bør stå i meldingen for å gi det større tyngde.

 

SUPUs innspill til sak 12/16: Verdiskapning i verneområder i det tradisjonelle samiske området

SUPU støtter sametingsrådets innstilling

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

SUPUS INNSPILL TIL SAK 06/16 GRUVEDRIFT I NUSSIR OG GUMPENJUNNI

Sametingets ungdomspolitiske utvalg støtter innstillingen fra Sametingsrådet, og ønsker å understreke vårt ansvar for å ta vare på naturen for fremtidige generasjoner.

I dagens samfunn ser vi at samiske interesser og samiske næringer ofte må vike for økonomiske interesser som hovedsakelig begunstiger majoritetsbefolkningen. Dette svekker mulighetene for dagens barn og ungdom til å utøve sin kultur.

I denne saken vil tillatelse til gruvedrift ha meget store konsekvenser for reinbeitedistriktene i området. Reindriftsnæringen er essensiell i bevaringen og utviklingen av samisk språk og kultur. En forverrelse av driftsgrunnlaget for reinbeitenæringen vil ikke bare gå utover de enkelte reindriftsutøverne, det vil også gå utover barn og ungdom i næringen. Verdien av kulturarenaen og livsgrunnlaget reindriften er og vil kunne være i fremtiden er uvurderlig.

Det planlagte inngrepet vil ikke kun være ødeleggende for reindriftsnæringen, det vil også påvirke livet i naturen. De endelige miljøkonsekvensene av sjødeponi i den nasjonale laksefjorden Riehpovuotna/Repparfjorden, er usikre. Ved såpass store inngrep er det ikke utenkelig at man på lang sikt vil se negative virkninger vi ikke hadde forutsett. Vi mener at dagens generasjon voksne ikke skal gamble med naturen, herunder dagens ungdoms livsgrunnlag.

I tillegg er gruvedriften et kortsiktig tiltak som ikke gir forutsigbare arbeidsplasser. Et godt eksempel på dette er Sydvaranger gruves konkurs og masseoppsigelse, og de konsekvensene det har for samfunnet rundt. Befolkningen i nord er eksperter i å høste rikdommene i den sårbare arktiske naturen på en langsiktig og miljøvennlig måte. Gruvedriften er planlagt i et område hvor naturen allerede utnyttes på en bærekraftig måte.

Sametingets ungdomspolitiske utvalg har tidligere uttalt at gruvedrift må skje på rettighetshavernes og Sametingets premisser, og at ingen gruvedrift som ødelegger for samiske næringer bør forekomme. Dette står utvalget fremdeles ved. I tillegg vil vi fremheve verdien av naturen i seg selv, som livsgrunnlag og som kulturutøvelsesområde. Utvikling defineres ofte ulikt av mineralselskap og urfolk. Sametingets ungdomspolitiske utvalg ønsker en bærekraftig utvikling, både når det gjelder språk, kultur og natur. Det betyr at vi sier nei til gruvedrift i Nussir og Gumppenjunni.

Med vennlig hilsen
Sametingets ungdomspolitiske utvalg

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar