Sak 20-16: Sametinget som veiviser for bruk av samisk språ

I morgen starter plenumsuka. Denne gangen har SUPU sendt inn innspill til tre saker.

Sak 20-16: Sametinget som veiviser for bruk av samisk språk

For å øke bruken av samisk språk, er det viktig at språket blir sett og hørt. Vi i SUPU mener at her skal Sametinget – med både politikere og administrasjon– være viktige språklige forbilder. Dersom samisk ikke er et levende språk i vårt eget folkevalgte organ, kan språket nesten være regnet som dødt.

SUPU har tidligere i en kronikk løftet frem hvordan vi vil redde våre språk (Partapuoli og Ravna, 2014). I tillegg har vi fra SUPUs side nå valgt å skrive ned en del punkter som vi mener vil være med på å løfte både verdien og bruken av samiske språk betraktelig, ikke bare på et sametingsnivå, men også på et samisk samfunnsnivå.

Vi fra Sametingets ungdomspolitiske utvalg vil at:
1. Sametingets nettsider må alltid komme på nord,- sør- eller lulesamisk først, på en slik måte at det “rulleres” mellom språkene når man går inn på hjemmesiden. De fleste som kan lese samisk vil ikke ta seg bryet med å bytte vekk samisk, på samme måte som etter dagens system; at de fleste som kan lese norsk ikke vil ta seg bryet med å bytte over til et samisk språk.

2. Livesendinger på nett fra sametingets plenumsmøter må alltid rullere mellom nord,- sør – og lulesamisk tolkning. De som da lytter til sendingene kan etter eget ønske bytte til en annen tolkning eller gulvspråk.

3. I sametingets vandrehaller er det flere TV-er som viser direktesending fra plenum. Vi fra SUPU vil at disse TV-ene viser gulvspråket på. Så dersom det snakkes sør-, lule- eller nordsamisk så er det også de språkene man kan høre når man spaserer i vandrehallen. At språkene er i bruk og høres av andre, vil også løfte frem aksepten for å bruke og høre forskjellige språk.

4. I enkelte kommuner mottar kommunepolitikere motiveringshonorar for å snakke samisk i kommunestyret. Denne ordningen mener vi at Sametinget også bør etablere. Det er mange sametingspolitikere som er flinke til å snakke samisk, men i det det offentlige rom ikke helt tør. Et slikt motiveringshonorar vil være med på å øke antallet samisktalende i plenumssalen, som igjen vil gjøre at språket blir mer synlig. For å sikre at også de mindre samiske språkene blir brukt, kan det være en idé å ha et høyere honorar til de som velger å snakke lule- eller sørsamisk fra talerstolen.

5. Vi fra SUPU mener at dersom Sametinget virkelig mener at samisk skal være et levende språk under plenumsmøtene, må man innse at norskspråklige per dags dato har en språklig fordel på Sametingets talerstol. Norsk språk er i mye større grad påvirket av industrialiseringen enn samiske språk, og derav faller ord og begrep mye fortere og mer naturlig på plass i det norske språket enn i de samisk språkene.
De som har lært seg samisk som voksen, vil selvfølgelig trenge lengre tid på å formulere samiske setninger. Men også førstespråklige kan trenge ekstratid til å finne riktige formuleringer og ord, da samisk politisk språk inneholder mange nye og for mange ukjente begreper. Ekstra taletid for samisksnakkende er et sterkt og viktig signal til det nordiske samfunnet om at det å snakke samisk ikke lenger skal være en ulempe på Sametingets talerstol. Den ekstra taletiden skal gjelde for både replikk og innlegg. I tillegg skal det enkelt være språkhjelp tilgjengelig for de som trenger hjelp til oversetting eller formuleringer.

6. Å beherske samisk, i det minste til en viss grad, bør være et nøkkelkrav til både politikere og øvrige ansatte i Sametinget. Vi mener at for ikkesamisktalende representanter skal det være påbudt med samiskkurs etter valget, og det samme for ikkesamisktalende nyansatte i Sametingets administrasjon. Et kurstilbud med “politisk språk” må også foreligge for dem som allerede behersker samisk.

Hvis alle behersker samisk til en viss grad, kan Sametinget bli en levende læringsarena der man får øve og prøve seg på språk i praksis. Det skal være lov å feile med både ord og grammatikk, og sammen skal alle representanter og ansatte utvikle sitt språk, uansett nivå.

7. For å sikre at samisk er et levende språk på sametinget i fremtiden og at flere velger å lese samisk, foreslår vi at sakspapirene til plenumsmøtene kommer først på nord-, lule- og sørsamisk. 48 timer senere kommer sakspapirene på norsk. På denne måten så løfter vi verdien på samisk enda flere hakk, og sender et viktig og historisk signal til samfunnet. Vi sender et viktig signal om at de samiske språkene ikke bare er språk som man nevner i store taler og gjemmer bort i oversettelser. Slik kan Sametinget også i ren praksis følge opp om sine verdier om viktigheten av samisk språk.


I altfor mange år har vi oppfattet av samisk har blitt sett ned på som dokument- og møtespråk. Med disse forslagene håper vi på å slå et slag for en samiskspråklig fremtid på Sametinget. Tiden der politikere bare pratet om språkets viktighet, mener vi i SUPU er forbi. Nå er det påtide å vise at vi faktisk vil gjøre noe konkret for de samiske språkene, slik at vi i fremtiden kan få et levende samiskspråklig Sameting.

 

Med vennlig hilsen

Sametingets ungdomspolitiske utvalg

Advertisements

Om SáNuL/SUPU

Sámedikki nuoraidpolitihkálaš lávdegoddi / Sametingets ungdomspolitiske utvalg
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s