Kronikk på norsk

KRONIKK: LA OSS REDDE SPRÅKET VÅRT!

Sametingets ungdomspolitiske utvalg og den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh står sammen om ønsket av mer samisk film og litteratur. Vi vil dubbe populære filmer og serier til samisk, da særlig for barn, og vi vil oversette toppselgende bøker og tegneserier til samisk. Vi vil innføre et nytt domene som bruksområde for samiske språk. Ungdom trenger språket på arenaer de faktisk bruker.

Det handler om å ta vare på språket vårt, og å ta vare på de få samisktalerne vi har. Vi som samiskspråklig ungdom har inntrykk av at språket norvagiseres mer og mer. Samiske medier har satt søkelyset på at samiske ungdommer velger å lese og skrive på norsk i stedet for på samisk. Det er en skremmende utvikling at ungdom som seg imellom snakker samisk, automatisk velger norsk som skrivespråk, en lite ønsket utvikling som må snus.

Alle språk er under stadig forandring, men det betyr ikke at vi skal tillate oss et språklig forfall. Vi vil ikke sitte å se på at vi mister mer og mer av vårt språks særpreg. Språk under hardt press, kan fort miste avanserte og presise uttrykksformer, slik som at possessive suffikser blir sjeldnere brukt av dagens språkbærere, For å komme med et eksempel. Uttrykk som «gávdnat olggos» (å finne ut) ja «čohkket (iežat) vulos» (sett deg ned» er det mange som ikke stusser over lenger. Med et bredt utvalg av samiskspråklig litteratur kunne man bekjempet norvagiseringen blant ungdom. Vi trenger språklig sterke oversettere som kan hindre uttynning av språket.

Mange ungdom skriver ikke på samisk på for eksempel sosiale medier. Chat og SMS går på norsk. En unnskyldning har vært mangelen på samiske bokstaver, eller stresset med å ordne det. Vi har imidlertid inntrykk av at usikkerheten rundt samisk rettskriving kan gjøre at ungdom vegrer seg mot å skrive på sitt eget morsmål. Samisk rettskriving er etablert, den er ikke unaturlig eller vanskelig, men den er et sjeldent syn for ungdom. Vi tør å påstå mangel på mengdetrening gjør oss usikre på vårt eget språks rettskriving, og da skriver vi heller på et språk vi kan skrive på. Vi har inntrykk av at samisk ungdom leser de samiske bøkene kun i skolesammenheng. På fritiden går det på norsk.

I tillegg har vi på følelsen av at det nesten er tabu å ikke kunne god rettskriving på sitt eget språk. Skriver man på norsk på sosiale medier, er det ingen som stusser hvis det kommer noen skrivefeil nå og da. Hvis det alltid skal være perfekt ortografi og setningsstruktur på høyt nivå når man skriver på samisk, vil man fort være tilbake til den tid da samisk skriftspråk var forbeholdt et fåtall eksperter. Vi er fortsatt i en alfabetiseringsprosess med målsetting om at hele folket skal beherske skriftspråket med trygghet nok til å bruke det i hverdagen. Vi må derfor hver især huske, før vi kommenterer noen andres haltende skriftlige språkføring, at man alltid bør passe på at man ikke bidrar til å redusere språket til noe man kun kan bruke over kaffekoppen.

Det er selvfølgelig viktig at vi har samiske skribenter og en egen samisk litteratur. Samisk litteratur er en kulturskatt. Dette må likevel ikke innebære at samisk ungdom ikke skal få lov til å lese annen litteratur. Samisk litteratur er liten, og fremstår som følge av dette preget av smal sjangerbredde. Vi vil ikke alltid lese småromaner om samer i bygda, men få velge mellom Harry Potter, Fifty Shades of Grey, Hobbiten og Twilight, for å ta noen eksempler.

Samisk oversetting av litteratur og film vil gavne alle. Ikke bare vil det løfte språkets verdi, føre til bedre kjennskap til vårt skriftspråk, utvide ordforrådet og forhåpentligvis avnorvagisere språket litt. Det vil også være til nytte for alle som ønsker å lære språket, da det er en effektiv og morsom måte å lære på.

Vi er veldig positive til all synliggjøring av samisk språk, men vi må passe på å ikke la «dagens samiske ord» og lignende bli vår eneste kilde til språklig in-put. Det er mye fokus på samiskopplæring for samer som har mistet språket. Ofte kan det virke som samisktalende ungdom må klare seg selv etter å ha blitt uteksaminert fra eventuell samiskundervisning. Vi tror det er viktig å heie fram de som allerede snakker, i tillegg til å løfte andre opp.

Samiskspråklige filmer ser vi på som særlig viktig å lage for barn. Særlig utenfor samiske sentralområder er det ofte få samtalepartnere for samiskspråklige barn, og det kan være lett å miste språket. Film og lyd-bok på samisk tror vi er effektive læringsmiddel. Det er godt å kunne sitte å se på filmer som alle de andre barna også ser på. Samtidig er det på det språket man kan best. Tidligere har vi hatt suksessene Vulle Vuojáš (Donald Duck) og Mumi (Mummitrollet), som vi personlig kan si har vært veldig viktige elementer i vår barndom. Samisk versjon av Mumi burde være tilgjengelig på nett.

For oss handler det også om å løfte språkets verdi. Man må utvide horisonten når det gjelder det samiske språkets bruksområder. Når filmer med millionbudsjett produseres, men man ikke har økonomi til å dubbe til samisk, det er da man blir sittende og lure på hvorfor språket vårt ikke er godt nok. Debatten om filmdubbing og bokoversetting er ikke ny i samiske samfunn. Flere har tatt opp ideen. Hvorfor blir det da aldri noe av?

Vi har fått inntrykk av at hvis noe skal oversettes til samisk, må det enten lages av en same, eller være sakspapirer. Ja, det er en prinsippsak at sakspapirene skal være på samisk også, og det er helt nødvendig for politikerne å få den språkhjelpen som samiskspråklige sakspapirer er, for å kunne bruke samisk språk med flyt fra talerstolen. Også det politiske språket har blitt forsømt under fornorskningstiden. Behovet for tospråklige sakspapirer må ikke redusere summen man har til oversetting av litteratur som er relevant for en større målgruppe. Vanlige folk, f.eks. ungdom som trenger språket sitt, sitter ikke hjemme og leser sakspapirer. De sitter hjemme og leser Game of Thrones. Foreløpig på norsk.

Vi vil at samisk sal være et levende språk med alle dets særpreg, med mangfold og nyanser i ordforrådet og velutviklet grammatikk. Dagligspråket, ikke bare blant ungdom, men blant flere og flere, farges mer og mer av norsk. Mange tenker ikke engang over hvor norvagisert språket er. Mange samiskspråklige bruker heller norsk enn samisk, gjerne av høflighet mot tilstedeværende som selv ikke snakker eller forstår samisk. Dette er også en farlig utvikling, for mennesket er av en slik natur at man ikke gidder å lære noe man ikke har bruk for.

Hvem skal bruke og løfte språket hvis vi ikke selv gjør det? Det er dagens samiskspråklige ungdom som skal forme det samiske språket i fremtiden, og det er nå vi kan formes. Det nytter ikke med kosetiltak for å gjenreise språket; her kreves det innsats og bevissthet.

Advertisements

Om SáNuL/SUPU

Sámedikki nuoraidpolitihkálaš lávdegoddi / Sametingets ungdomspolitiske utvalg
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s